Solo Travel: klar for å reise alene?

Solo travel er i bunn og grunn et støvete begrep som har blitt børstet til live og fått skinne mer og mer på nett og i sosiale medier i løpet av de siste årene. Hva er egentlig greia med å spenne seg fast i et flysete uten minst èn side-kick og reise vekk fra alt man kjenner, bare for å bruke oppmerksomheten på omgivelsene, totalt ukjente mennesker, og... gjisp... seg selv?

(Tekst: Jon Vegard Næss / Bilder: iStockphoto)

Noen forståsegpåere hevder hardnakket at det kun finnes to typer reisende her i verden: flokkdyrene som henter livets urkraft i sosialt samvær med andre, og de ensomme ulvene som søker sjelen mutters alene ute på store, vide sletter...

Vi tror ikke på slike stereotyper.

Dagens tilbud av spennende destinasjoner og reiseformer, kombinert med livets uforutsigbare svingninger, er alle parametere i et stort regnestykke som gjør at du som person faktisk har lov til å foretrekke begge deler; både å reise med andre, eller alene - alt til sin tid.

Hvis du leser dette er det kanskje fordi akkurat du i dette øyeblikket vurderer å legge ut på et soloeventyr for første gang.

Da har vi en klar oppfordring til deg: GJØR DET!

Det å reise alene kan nemlig være en helt skjellsettende opplevelse som bidrar til å bygge et solid fundament av mestringsfølelse og selvtillit, interessant og kuriøs kunnskap og nye meningsfulle relasjoner.

Her summerer vi opp noen gode grunner til å følge denne ny-gamle trenden, pluss et par praktiske tips på veien!

1. Selvrealisering

Det skjer noe magisk når man figurativt sett blir kastet ut på dypt vann og må klare å planlegge, gjennomføre og evaluere en reise helt alene, og løse alle de forskjellige utfordringene som kan oppstå langs veien.

Hvor drømmer du om å reise til? Hvilke attraksjoner og severdigheter vil du besøke og hvilke aktiviteter vil du gjennomføre når du er der?

Å være den eneste som planlegger, gjennomfører og ser tilbake på en reise gjør at du får kjent på ulike sider av deg selv. Kanskje dukker det opp skjulte egenskaper du nesten ikke visste var der fra før?

Det er ekstra fint å gå litt utenfor komfortsonen og prøve ulike ting, siden dette også bidrar til å føre deg enda nærmere inn på den du er og hva du digger.

Disse tingene har en tendens til å bli litt demokratisert i reise med flere.

2. Møte nye mennesker

Å snakke åpent med folk fra en helt annen kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn enn din egen, er noe av det fineste med å reise, spesielt når du gjør det alene.

Du er naturlig mer innstilt på omgivelsene dine som alenereisende, og det å lytte oppmerksomt til andres anekdoter og historier kan være en unik ressurs i prosessen med å danne et bredere verdensbilde, og en mer empatisk forståelse av andres virkelighet. Det lar deg også sette litt mer pris på det du har selv.

Reisende par og vennegjenger blir som regel altfor opptatt av hverandre og med hverandre til å kunne opprette og holde samtaler med fremmede på samme måte som soloreisende, så bruk muligheten når den byr seg.

Kanskje den lille samtalen leder til en varig relasjon eller til og med et vennskap?

3. Fleksibilitet

En fordel ved å reise alene er at du er fri til å følge impulser i mye større grad enn om du skulle forhold deg til demokratiske beslutningene til en eller flere andre.

Å kunne suse til og fra restauranter, hotell og attraksjoner akkurat som du vil er en fantastisk befriende følelse, og skaper en zen-aktig ro over hele tilværelsen. Mange fine øyeblikk blir til som følge av å bare følge strømmen og gå dit magefølelsen tar deg. Noen ganger bommer man også.

Men i denne øvelsen blir man også bare bedre orientert, og flinkere til å forfølge det man faktisk liker.

10 raske tips til deg som skal solo travelle:

1. Planlegg reisen i forkant
2. Pakk lett
3. Husk reiseforsikring
4. Hold de hjemme orientert
5. Ta alle forhåndsregler
6. Lær noen språkfraser
7. Vær åpen
8. Snakk med folk
9. Prioritere alenetid også
10. Dokumentere inntrykkene

Gylne sikkerhetsregler:

"Ha alltid mobiltelefon og lader med deg, oppbevare alle verdisaker trygt i et pengebelte, vær oppmerksom rundt eget alkoholbruk, hold deg unna utsatte områder på nattestid, og vit hvor og hvordan du raskt kan tilkalle hjelp hvis du trenger det".

"Tanker om å reise alene" (av undertegnede):

Jeg har feiret nyttårsaften i Berlin, loffet rundt i Rajasthan-ørkenen India og pendlet fra by til by i Japan - helt alene på reise.

Det som kan virke fullstendig klaustrofobisk og innestengt for noen kan føles som det rene nirvana for andre, og jeg er definitivt av typen som kanskje er disponert for å like alene-tilværelsen litt mer enn andre. Det er ikke det samme som å si at jeg, og andre solo-reisende, utelukkende er noen stakkars loners som bruker solotittelen kun til å dekke over at vi egentlig ikke har noen andre å dra på tur sammen med. Tvert imot, vil jeg si, for det krever tross alt litt sosiale ferdigheter å stille opp helt alene, opprette dialog med fremmede og ha meningsfulle samtaler uten å kunne lene seg på distraksjonen av å ha noen andre ved siden.

Noen av de fineste reiseopplevelsene kommer av å kunne bevege seg fritt på egne impulser og magefølelse, uten å ta hensyn til noen andre.

Å være alene betyr at du er fri til å prøve å feile litt. Ta en skikkelig bomtur. Ha litt flaks. Bli flink til å finne ut av hva du selv liker å gjøre. Uten at noen trenger å evaluere opplevelsen sammen med deg - eller for deg. Fallhøyden blir mindre. Og den eneste du trenger å svare for er deg.

En bittersøt effekt er på samme måte at mange av de gylne øyeblikkene og minnene kun er dine egne. Du kan (og bør) dokumentere de, med penn, tastatur eller kamera. Men tyngden av selve opplevelsen, settingen og timingen, kan aldri full og helt deles med noen andre.

Samtidig er det også noe av det som kanskje er med på å virkelig styrke selvtilliten og det forholdet du har til deg selv.

Det er slett ingen dårlig investering.

For det er tross alt med deg selv du skal bruke mest tid, er det ikke?

En kort anekdote til slutt:

Jeg husker at jeg misset et tog fra Jaisalmer til Jodhpur i India. Togtabellen viste en halvtime til ankomst, og så forsvant den helt fra oversikten et kvarter før avgang. I skranken ba de meg ta neste tog, som seilet inn på perrongen noen rolige tre timer senere. Indisk toglogistikk er ingenting å spøke med hvis du har det travelt. Heldigvis hadde jeg beregnet god tid og satt meg bakerst i vognen. Klokka var rundt åtte på kvelden og kupèen var ellers tom. Inn kommer en liten familie, bare et par minutter senere. To menn og to gutter kikker nysjerrig på meg i det de går videre... snur seg tilbake.... og går videre igjen... og brått finner plassene sine rett ved meg. Boom! "Hei, hvor kommer du fra? Har du kjæreste hjemme? Er du gift? Barn? Lever moren og faren din ennå?". Typisk spørsmål man som synlig vestlig turist kan få når man plutselig befinner seg i ett blant lokalbefolkningen på jobbreise til nabobyen en onsdag kveld, i India. Det ble en to timer lang og god samtale på halvveis, men overraskende stødig engelsk, om familie, tradisjoner, tro, mobiltelefoner, veiarbeidet de holder på med. Og jeg fortalte mye om livet hjemme i Norge til oppmerksomt lyttende ører. Midtveis i turen ble det tid for kveldsmat for familien. Opp av sekken kommer et par poser med hjemmelaget chili chapati som mor i huset har sendt med gutta som niste på turen. Som om det var en ren selvfølge blir jeg tilbudt et stykke. Jeg prøver å si høflig nei - jeg vil jo ikke ta noe av maten de sikkert trenger selv - men til ingen nytte. Takknemlig spiser jeg herlig chili chapati laget på en kjøkkenbenk i en av Indias ørkenbyer mens jeg ser på airbrush'a 80-tallsaktige tegninger av Hinduguder og sjekker ut Nokia ringetoner på en modell som ikke kan ha sett sollyset utenfor èn eneste roteskuff i moderlandet på både år og dag. Men du kan tro den funker. Da familiens stoppested etterhvert blir annonsert, og vi ønsker hverandre en god tur videre, sitter jeg alene igjen og kjenner på en viss tomhet, som ganske raskt blir fylt med takknemlighet for å ha kunnet bruke halvparten av en ellers kjedelig nattreise til noe sjukt mer gøyalt og minnerikt enn å bøye hodet ned i smarttelefonen. Gi meg heller en gammal Nokia og evnen til å leve enda mer i nuet.