Det viktige er at man legger opp en tur som samsvarer med egen friluftskompetanse.
Her er noen tanker om hvordan man kan tilpasse:

Uerfaren med kart og kompass: Følg stier, merkede ruter og ha med god GPS (gjerne mobil + håndholdt enhet). Det går fint å ikke ha med papirkart, spesielt om du ikke skjønner så mye av det uansett.

Har primært rimelig turutstyr (telt, sovepose, skallbekledning o.l.): Omtrent alle telt er gode nok når man er under tregrensen. Unngå å legge ruten over langstrakte fjell- og viddeområder – spesielt i usikkert vær. Om du likevel gjør det, sørg for at du kan overnatte på en DNT-hytte som backup.

Ikke så god fysisk form:Det er utvilsomt en fordel å ha noen treningsøkter bak seg før en langtur, men det er absolutt mulig å gå seg i form på langtur. Planlegg kortere dagsetapper i starten, unngå tyngre sekk enn nødvendig og legg inn hviledager / halve dagsetapper hyppig. Lytt til kroppen underveis og stopp heller en time før planlagt enn å gå deg helt tom.

Er ikke god til å planlegge: Om man skal ut på en svært krevende ekspedisjon, er noe av det aller viktigste hvordan man planlegger i forkant. Ingen detaljer må være utelatt. Om man derimot ikke skal sette verdensrekorder eller teste seg under ekstreme forhold, går det gjerne fint om man ikke har planlagt så veldig mye.

Det aller viktigste er at man har god nok oversikt til å ivareta egen sikkerhet underveis, har et realistisk forhold til hvor mye vær og vind man tåler og at man har nok mat og tilgjengelig drikke for ruten man går. Utover det, er det morsomt å gjøre seg erfaringer underveis. Om man i tillegg har med en god GPS, er det ikke så farlig om man «går litt feil». Det noe klisjeaktige sitatet «Not all those who wander are lost»er ikke dumt å ha i bakhodet.

Gitt at man kommer over dørstokkmilen, og bestemmer seg for å realisere langturdrømmen, hva må man ha med seg i sekken?

Ryggsekk:I tillegg til fottøy, er sekken trolig det viktigste på langtur. Det finnes et hav av gode sekker der ute, og det er ikke vanskelig å finne et godt alternativ. Størrelser fra 70-100 liter er gjerne det man ser på, og i det segmentet er det forskjell på herre- og damesekker (eventuelt unisex).

Selv om sekkene kan justeres, kommer noen modeller i ulike rygglengder, og der er det greit å finne hvilken som passer. Prøv sekken på i butikk med litt vekt i, juster den riktig og kjenn hvordan den sitter. Velg heller en litt større sekk fremfor å henge alt mulig på utsiden.

Fottøy:Valget står gjerne mellom ankelhøye eller høye fjellstøvler, og om de er av syntetisk materiale eller lær. Her er det ingen umiddelbar fasit, men alt har en trade-off. Noen sverger til høye, solide lærstøvler som gir god ankelstøtte og er helt vanntette, mens andre går for lettvektsalternativet der man ofrer støtte for lavere vekt og bedre pusteevne.

Hva slags terreng man hovedsakelig skal gå i og hvor tung sekk man har på ryggen er primærfaktorene som dikterer skovalget.

Telt:Kuppel- eller tunneltelt? Størrelse? Erfarne teltbrukere vet nøyaktig hva de liker og ikke liker, og har kanskje ulike telt til hvert sitt bruk, men om du er ny i gamet og skal ha en allrounder for langturen er det verdt å prioritere allsidighet.

En tommelfingerregel er at man bør ha tremannstelt for to personer, eller tomannstelt om man er alene. Om du ikke er et utpreget ordensmenneske, velg et romslig telt med stort fortelt, slik at du lettere holder orden på tingene dine.

Skal du primært sove i skogsområder og er skjermet for kraftig vind, fungerer omtrent alle telt, men skal du på høyfjellet bør du vurdere et litt dyrere kvalitetstelt som er designet for krevende forhold. Husk å gjør deg kjent med teltet før turen. Det er viktig å kunne sette det opp i kraftig vind!

Liggeunderlag:Tidligere ble det sett på som litt jålete å ha med seg oppblåsbart liggeunderlag på tur, men man sover utvilsomt bedre på luftmadrass enn skumgummi. Oppblåsbare liggeunderlag kan punktere, men det er ikke noe å stresse over dersom man inspiserer bakken godt før man legger seg; liggeunderlaget jeg kjøpte i 2012 og har sovet flere hundre netter på har enda ikke punktert. Noen kombinerer et tynt skumgummiunderlag med et oppblåsbart oppå – det er heller ingen dum idé.

For sommerturer trenger man ikke stresse altfor mye med «R-verdien» til underlaget – tallet mellom 1 og 9 som indikerer isolasjonsevnen, men finn gjerne et som er satt til 2-4. R-verdi over 4 regnes som helårs-/vinterunderlag.

Primus/kjøkken: «Gamlegutta» snakker kanskje om stormkjøkken, men vi som har vokst opp på 90-tallet eller senere vet knapt hva det er for noe. I praksis er det to systemer som gjelder: multifuel og gassbrenner. En multifuel, som navnet tilsier, kan brenne et bredt spekter av drivstoff – ikke minst blyfri 95 rett fra bensinstasjonen, om man ikke har andre alternativer.

I praksis er multifuel for vinterturer og gassbrenner for sommerturer. Man må lære seg å fyre multifuel, men gassbrennere er omtrent like enkle som lysbrytere, og dermed å foretrekke i mange situasjoner. Sommergass (butan) holder stort sett på sommertur, men er du i fjellene der temperaturen kan synke ned mot null på natten, anbefaler jeg å ha med vintergass i stedet (propan/iso-butan).

Sovepose: Dunpose eller fiber? Komforttemperatur? Her er det mange valg! På sommertur er det lommeboken din som avgjør om det blir fiber eller dun. Begge deler holder deg varm, men dunposen er betydelig lettere og mindre, mens fiberposen koster halve prisen. Fiberpose er tryggere om du skal sove inntil leirbålet, eller har en firebeint som flyr rundt deg.

Velg en litt varmere pose enn du tror du trenger. For en lengre sommertur gjennom fjellområder, kan man gjerne ha en pose med komforttemperatur på -5 grader. Pass på å finne en pose som passer kroppsfasongen og -lengden din. En trang pose blir kald – det samme gjør en som er altfor stor.

Bekledning:Av ytterbekledning er det nødvendig med ett sett skallbekledning. Man kommer langt med mye av det som er i det billigere sjiktet. Lufting under ermene er viktig på jakken, samt gode justeringsmuligheter av hetten. Det er en fordel med langsgående glidelåser på buksen, men det er ikke et must. Det er viktig at jakken ikke bare er vannavisende, men vanntett (gjerne vannsøyle på > 15 000 mm).

Mange foretrekker å ha en lett vindjakke/softshelljakke i tillegg til skalljakken. Fordelen med vindjakken merker man når man går i fjellet med tung sekk og det er kjølig og vinddrag i luften, men ikke nedbør. Da blir man ofte varm og svett med skalljakken, men med vindjakken får man temperaturregulert langt bedre – og jakken puster langt bedre enn skalljakken.

Av annen bekledning er det ingen tvil om at stikkordet er ull. Det er mye i kunstfiber som også kan være praktisk og behagelig, men jevnt over er ull go to-materialet for langtur – uavhengig av årstid. Undertøy og sokker bør også være av ull.

Av gensere er det praktisk med flere tynne som kan kombineres lagvis, fremfor én tjukk. Minst én av ullgenserne bør ha høy hals. Noen er mer forfengelige enn andre når det gjelder klesskift, men i grove trekk trenger du kun to komplette sett: ett når du går og ett når du sover / er i leir. Det holder med en tynn ullue på hodet – både natt og dag – og kombinert med en buff kan man dekke seg til akkurat så mye som man ønsker. Det er ikke behov for tjukke hansker/votter på sommertur, men ullvanter er veldig allsidig, og dersom man eksponerer seg for regn og vind over tregrensen kan vanntette neoprenhansker være noe å vurdere.

Førstehjelp:Hva man har av egen førstehjelpskompetanse er minst like viktig som hva man fysisk har med i førstehjelpsskrinet, og en god grunnregel er at det ikke er vits å ta med seg mer enn det man vet hvordan man bruker.

Uten å gå for mye i detalj her, bør man ta med det som trengs for å lappe sammen mindre sår og kutt (inkl. rensing), personlige medisiner og et utvalg smertestillende, betennelsesdempende m.m. Ha med det du trenger for å forebygge/lindre gnagsår.

Drikkevann:I Norge er vi så heldige at vi kan drikke vann direkte fra vannkilden uten å rense/koke det først de aller fleste steder, men det vil selvfølgelig være noen unntak. Om man ikke har med seg noe system for vannrens, er koking alltid et godt alternativ!

Husk å ha med minst én drikkeflaske som tåler kokende vann (Nalgene), og ha gjerne med én eller flere drikkeposer slik at du har mulighet til å transportere minst 4-5 liter vann om nødvendig. Noen ganger kan det være langt mellom sikre vannkilder.

Navigasjon:Uansett hvor gode eller dårlige ferdigheter du har med kart og kompass, er det uansett lurt å ha med seg et kompass – gjerne med speil. Speilet fungerer til så mangt! Alt av elektronikk kan gå tomt for strøm eller slutte å fungere, men om man har en viss redundans i systemene, er ikke det noe å bekymre seg særlig over. Håndholdte navigasjonsenheter som Garmin inReach er helt geniale – den kommer også med toveis satellittkommunikasjon.

Ut.no-appen kan lastes ned på telefonen og sammen med Google Maps byr de på gode navigasjonsmuligheter. Der du har mulighet, kan du øve deg på å gå på kompasskurs – så dobbeltsjekker du lokasjon/retning med mobilen regelmessig for å sikre at du ikke går deg bort.

Elektronikk:Her er det ingen fasit, men ofte har man med følgende: mobiltelefon, multisportklokke, GPS-enhet, hodelykt, powerbank, solcellelader og systemkamera. Definer hva som er nødvendig, og hva som er unødvendig luksus; for mye elektronikk gjør sekken fort tung! Selv har jeg også med en Kindle i stedet for bok – et strøm- og vekteffektivt alternativ!

Proviant:Turmat kan man skrive en hel bok om, så her holder jeg det kortfattet. Det er veldig mye som funker, men det viktigste er at maten man tar med er hensiktsmessig å tilberede ut ifra type tur, kjøkkenutstyr man har med og hvor mye tid man er villig til å bruke på å tilberede mat. Havregryn til frokost, nudler til lunsj, REAL turmat til middag og sjokolade og nøtter som snacks er en sikker vinner som er uhyre enkelt, også kan man legge til mer for å skape variasjon. Det er lurt å regne grovt over antall kalorier i rasjonene slik at man ikke blir unødvendig sulten. Kaloriforbruk er ganske individuelt, men for en voksen mann bør man ikke særlig under 3000 kcal per dag, og alt over 5000 kcal per dag blir fort veldig mye/tungt på en ryggsekktur. Polfarere spiser gjerne 6000-8000 kcal per dag.

I tillegg vil det alltid være litt diverse småplukk som er kjekt å ha med i sekken. En liten pose med reparasjonsutstyr: teiprull, sysaker, superlim, hyssing, noen meter paracord, et par strips, brødposer og karabinkrok – for å nevne noe.

Er du fortsatt usikker på utstyrsvalg, eller om du har lagt opp til en overkommelig rute? Det er mange å spørre, og det er ikke nødvendig å være beskjeden! Stikk innom Chillout og slå av en prat, alternativt bare send en melding på Instagram til noen som ser ut som de har en del turdøgn bak seg; de fleste er glad i å dele erfaringer, tips og triks!

Lykke til og god tur!