0

Din handlekurv er tom


Over vidda:
En miniekspedisjon med pulk på slep

Tekst og foto: Julia Gundersen / Magasinet Glimt

Solen stod høyt på himmelen da jeg gikk av toget på Finse stasjon, 1222 meter over havet. Tungt lastet med mat, utstyr og godt mot var jeg klar for en opplevelse jeg sent vil glemme.

Det var meg og pulken denne påsken, flere dager med vandring over Hardangervidda. Fem dager etter at jeg gikk av toget på Finse stasjon stod jeg på busstasjonen i Rjukan, 130 km rikere, sterkere og klokere, noe overrasket, mest stolt.
Jeg hadde krysset Hardangervidda på ski – med pulk på slep. 



Dag 1: Finse

Det hele startet med en deilig togtur fra Oslo til Finse, et lite opphold på finsehytta for å leie pulk, pakke pulk og så var det bare å spenne på seg skiene. Første etappe var en rolig start. Uvant som jeg var med å trekke pulk var det fint å varme opp med å trekke et par kilometer for så å sette camp i trygge omgivelser, med både hotell, hytte og togstasjon ikke alt for langt unna. Nå gjaldt det bare å få seg en god natts søvn, og la ekspedisjonsfølelsen synke inn. 

 

Ruta jeg gikk tok utgangspunkt i DNT - hyttene på veien, slik at jeg kunne følge delvis stikka løype. Noen steder fulgte jeg rutene mellom hyttene til punkt og prikke, andre etapper ble det til at jeg utforsket områdene utenfor scooterspor og stikking. Det er den store fordelen med å ha med alt du trenger i egen pulk. 



Dag 2: Finse til Heinseter 

Mitt ydmyke opphold på vidda startet med en viktig lekse denne morgenen. Det ene liggeunderlaget mitt forsvant for vinden, danset vekk over viddene, i det jeg skulle pakke det ut av teltet og ned i pulken. Jeg lærte med dette raskt å ta bedre vare på tingene mine. Fra det øyeblikket bandt jeg fast votter og sko, holdt med et hard grep i soveposer og utstyr, og sørget for at ikke den minste plastbit skulle lide samme skjebne som liggeunderlaget på de vindfulle slettene. Det å miste noe på vintertur kan få store konsekvenser, så hold fast og pakk dobbelt opp av det viktigste når du skal på både korte og lange vinterturer. Jeg hadde heldigvis to liggeunderlag, og det ble aldri kaldt nok til at det ble noe problem å kun sove på ett. 

 

Etter at alt omsider var pakket ned, ventet turen til Krækkja. Pulken trakk meg bakover mer enn jeg trakk den fremover. Nedover ble det noen knall og fall med en tung pulk som ville kjøre fortere enn meg. Vi ble gode venner til tross, pulken og jeg, og noen vindfulle kilometer senere kunne jeg lukte vafler og DNT-kos. 

 

Sukkerbehovet trumfet villmarksinstinktet i det jeg satt mine føtter på innsiden av Krækkja, DNT¨s første turisthytte på Hardangervidda. Noen fristelser er umulige å motstå etter en lang dag på tur, og det ble selvsagt to boller, en kakao og en solo i den steikende solveggen. Min første offisielle ‹krysning› var i gang, og det var all grunn til å feire. Det enorme hvite, åpne landskapet lå foran meg, klart for å bli oppdaget. Veien videre var lett og solfylt og heldigvis litt mindre vindfull enn da dagen startet. Det ble en liten titt innom koselige Heinseter for å så å finne en egnet teltplass for natten. 


Dag 3: Heinseter via Rauhelleren og Mårbu til enden av vannet Mår

Dag tre ble turens lengste etappe, på omtrent 35 km. Jeg gikk fra solen stod opp til solen gikk ned. Været var upåklagelig, stemningen på topp. Jeg trakk som jeg aldri hadde trukket før, og jeg smilte som jeg aldri hadde smilt før. Solen varmet, skiene gled bortover landskapet som en drøm, ingen gnagsår, ingen bekymringer. 

 

Det ble en god kaffepause på Rauhelleren, mens hundespann og noen få andre skigåere passerte. Resten av dagen gikk videre gjennom skiftende og smeltende landskap forbi Mårbu og deretter videre over vannet Mår, hvor jeg fant en koselig teltplass helt i enden av vannet. Et alternativ er å telte i nærheten av Mårbu, om du ønsker en litt kortere skidag.


Dag 4: Fra enden av vannet Mår til Kalhovd 

En etappe med vårtendenser, snøsmelting og bare flekker hvor jeg måtte av med skiene ved flere anledninger. Trafikken ble tettere ettersom jeg nærmet meg Kalhovd, og spørsmålene fra nysgjerrige og snakkesalige turfolk ramlet inn. Roen fra de siste dagene hvor jeg knapt hadde sett et annet menneske var brutt. Ivrige skiløpere passerte, nikket og smilte anerkjennende. Ikke lenge etter passerte jeg de samme skifolka som stod med ansiktet mot solen og kvikklunsj rundt munnen. Like nikkende og smilende. Svette i luggen og sultne på karbohydrater endte vi alle sammen opp på Kalhovd til slutt, hvor det ble en obligatorisk runde med vurdering av forhold, snakk om været og litt klaging over såre kropper. Slik seg hør og bør på en påskefull turisthytte. 

 

Jeg ble akkurat lenge nok, men ikke lenger enn nødvendig i dette deilige og forutsigbare tursamværet, takket for meg og gikk et godt stykke forbi hytta for å sette camp. Jeg ville tilbake til stillheten. Turen min var ikke helt over ennå. 


Dag 5: Kalhovd til Rjukan 

En ubeskrivelig magisk, men også vemodig etappe. Til tross for lettere pulk, begynte jeg å merke det i kroppen. Jeg var litt tregere denne morgenen, både fordi jeg var trøttere enn vanlig, men også fordi jeg visste dette var slutten på eventyret. Jeg nøt denne dagen til det fulle, tok ikke et eneste stavtak for gitt. Over hundre fantastiske kilometer senere var jeg nesten fremme ved målet. Rjukan. 

 

Jeg satte opp en siste camp på vidda med Gaustatoppen foran meg denne kvelden. Kun fordi jeg ikke var helt klar for å gi slipp på den lille ekspedisjonen min helt ennå. Neste morgen var det bare å skli de siste høydemeterne ned til taubanen, etter en stor porsjon med havregryn og kaffe laget på smeltesnø. En liten skål, et siste farvel og jeg takket for meg for besøket på Hardangervidda denne påsken. Til vi sees igjen. 


Mine etapper

Jeg gjennomførte turen i påsken og tok utgangspunkt i betjente hytter hele veien, men valgte å overnattet i telt, siden jeg hadde med alt utstyret jeg trengte i pulken. Det er mange fine steder å telte, eller du kan booke overnatting på hyttene, all ettersom hva slags type tur du ønsker deg. Jeg fulgte stort sett scooterspor hele veien som var godt merket og stikket. Her kommer en oversikt over etappene mine, og hyttene jeg besøkte på veien.

 

– Ettermiddagstoget fra Oslo til Finse

– Overnatting ved Finse. Du kan overnatte på hotellet, eller i telt. 

– Finse - Krækkja - Heinseter: Ta en god rast på Krækja og fyll opp energilagrene med boller og kakao. OBS: dette er et vindutsatt område. Vurder etappen etter forhold og sjekk værmelding. Hvis du planlegger turen riktig kan du rekke en treretters middag på Heinseter, før du setter opp camp i nærheten av hytta. 

– Heinseter - Rauhelleren - Mårbu: Dette er turens lengste etappe. Ta derfor en god pause på Rauhelleren og fortsett til Mårbu. Du kan sette opp camp ved Mårbu eller gå videre til enden av vannet Mår, for å sette camp. Går du hele veien over vannet, blir det en betydelig lenger etappe.

– Mårbu -Kalhovd: Spis middag, eller ta en vaffel på Kalhovd

– Kalhovd - Helberghytta (ubetjent): Du kan velge å ta en siste overnatting på vidda ved Helberghytta, eller gå direkte ned til taubanen samme dag. Husk å sjekke at taubanen fortsatt er i drift for dagen, og at du kommer deg videre med ønsket transport 

– Velger du å ta en siste natt på vidda kan du skli ned de siste kilometerne til taubanen etter frokost 

– Taubane, og taxi fra enden av Taubanen til busstasjonen 

– Buss tilbake til Oslo fra Rjukan 

 

Hvis du ønsker å bo på hyttene i stedet for å overnatte i eget telt, kan du lese mer om hyttene, sjekke tilgjengelighet og booke overnatting her: https://www.dnt.no/hytter/

 

God tur!




Kanskje du også er interessert i:


NOREG PÅ LANGS // DEL 1
Om ein vassar i snø lenge nok
kjem sommaren

Å vere ute. Helst enda lengre en før. Ein motreaksjon til stillesittjande år vert eit brennande ynskje om å komme seg ut. Som born var naturen så nær: lukta av nattfiolen i mørket, leik i sjøkanten og spionasje på hjorten. Pushe grenser og kjenne blodsmaken opp ei bratt fjellside. Må ut att. Svaret vert langtur – nærare bestemt Noreg på langs.

 

// NORGE PÅ LANGSen artikkelserie på 8 deler om
Oda Ramsdals eventyr gjennom Norge.

Serien strekker seg fra starten i Lindesnes i sør, gjennom et vårlig Skarvheimen og Jotunheimen, til sommerligere høyfjell og kystlandskap.

I oktober 2021 kunne hun endelig stå på Nordkapp etter nesten et halvt år med sekken på ryggen. 


Reisedrømmer 2022

 

Verden har endelig åpnet opp, og det betyr at vi kan drømme stort om de lange reisene og turene igjen. Det er på tide å finne frem lista over steder du alltid har hatt lyst til å besøke, eller vil dra tilbake til. 

 

Vi har snakket med noen av Chillout - ambassadørene om hvilke steder de drømmer å reise tilbake til i 2022. Kanskje finner du inspirasjon til din neste tur? 

 

 


Ullfavoritter
fra Northern Playground

 

Northern Playground er et norsk merke som produserer klær til all slags aktivitet og er opptatt av bærekraft og et tidløst design. Tanken er at du kan gå på tur i fjellet og på date i samme t-sjorte. Flaks at ull også fjerner lukt!

 


Nyhetsbrev