Å utfordre seg selv er noe vi alle burde gjøre innimellom - det er noe vi vokser på. På turer alene må du takle alle utfordringer selv og du lærer stadig vekk noe nytt. Du kommer mest sannsynlig hjem noen erfaringer rikere, erfaringer du garantert vil ta med deg og få bruk for videre i livet!

Du kan gjøre akkurat hva du vil, gå hvor du vil, når du vil.

Å dra på tur alene betyr også at du ikke trenger å tilpasse deg noen andre. Du kan gå i ditt eget tempo, gå hvor du vil og spise hva du vil. Du kan gråte i oppoverbakkene, le høyt når solen endelig titter frem og vri deg så mye du vil i soveposen uten å forstyrre noen.

Er du en person som lever i en hektisk hverdag og sliter med å "finne roen"? Da kan en solo-tur hjelpe deg å finne det.

Når du er på tur alene får du virkelig øvd deg på å finne roen i øyeblikket. Du trenger ikke beskrive hva du føler eller hva du ser til noen andre, og det er kun deg og naturen og den opplevelsen du har i det øyeblikket som betyr noe.

Det er vist gang på gang at naturen har en beroligende effekt på oss mennesker - det er vårt naturlige habitat. Gjør deg selv en tjeneste og ta en pause fra by og betong, og søk tilflukt der mennesker egentlig hører hjemme.

En av mine favorittgrunner til å dra på tur alene er mestringsfølelsen det gir.

Når du må ta alle utfordringer på strak arm vil du oppleve bratt læringskurve, noe som ofte resulterer i mestringsfølelse. For meg kan det være å klare å navigere riktig, bære en tung sekk, fikse ødelagt utstyr eller klare å sette opp teltet i storm.

Etter et par solo-turer har troen på at jeg kan løse alt selv blitt mye sterkere og det gjør noe med selvfølelsen!

Jeg kan kjenne på prestasjonsangst når jeg er med andre erfarne turkompiser på eventyr. Selv om det er en flott mulighet til å lære mer, kan jeg også bli selvbevisst og redd for å gjøre noe feil. Når jeg er alene kan jeg gjøre drøssevis av feil, og ingen vil heve et øyebryn. Jeg ler av å tenke på alle de dumme og lite gjennomtenkte valgene jeg har tatt, og er en smule takknemlig for at ingen har vært vitne til det.

Til slutt vil jeg påpeke at noe av det viktigste for meg er å ikke la meg selv falle for tankene om at det er skummelt å være alene. Jeg prøver så godt jeg kan å la disse tankene bli hjemme. Når jeg er ute tenker jeg på alle de menneskene som har vært på lange ekspedisjoner alene og da får jeg alltid mer motivasjon. Og mestringsfølelsen av å ha klart enda en natt ute alene er helt klart verdt det!

Er du på tur alene og får en skikkelig nedtur oppfordrer jeg deg til å la følelsene få utspille seg fritt. Gråt, skrik høyt og bann i vei. Ta en sjokoladebit. Som regel ordner alt seg, og du kan se frem til resten av turen din, glede deg til naturopplevelsene og ta ting i ditt eget tempo.